fredag, oktober 30, 2009

Økumenikken har brote laus!

Boka mi "Økumenikken har brote laus!" er no i butikken.

Boka er ei samling med satiriske tekstar og gjev eit bilete av vandringa mi frå yttarste karismatiske krinsar og fram til eg no er i Den nordisk-katolske kyrkja. På vaskesetelen står det slik:

Gjennom ei rekkje satiriske tekstar får både katolske og protestantiske, så vel som ortodokse og karismatiske krinsar, testa sine særeigne trekk mot forfattarens skarpe blikk og muntre penn. Sjølvutnemnde profetar, framstormande evangelistar og trusrørsla sine mange fikse idear blir òg brakt til treskeplassen. Ringside kan lesaren lett få kyrkjekaffien i vrangstrupen i møte med forfattarens eigne tankar om menneskelege lastar, klosterrørsle, moderne krosstog og eksorsisme.

Erfaringar frå si eiga trusvandring gjev forfattaren truverde og tekstane tyngde, og han skriv sjeldan friskt og humørfylt. Kombinasjonen gjer denne boka til eit artig – men viktig – innspel i dagens kyrkjedebatt der «økumenikken har brote laus».

Roy-Olav T. Øien er nordfjording busett i Bergen. Han er utdanna historikar og jobbar som lektor ved Åsane videregående skole. Øien har lang fartstid i karismatiske rørsler, men er i dag aktiv som subdiakon ved Den nordisk-katolske kyrkja.

Så løp og kjøp anten på www.efremforlag.no, send meg ein e-post eller bestill ho gjennom din lokale bokhandel. Det hadde også vore hyggeleg med ris og ros i kommentarfeltet.

fredag, oktober 17, 2008

www.patriarken.wordpress.com


laurdag, oktober 11, 2008

www.nordiskkatolsk.wordpress.com


fredag, oktober 10, 2008

Barnedåp

Sonen min er tre år og ein herleg kristen. Det skal godt gjerast å rikke hans klippefaste tru på Herren Jesus Kristus. Ikkje har eg sett spor av tvil hos han og ikkje kan eg seie noko på bønnelivet hans heller. Han er absolutt ein ”bekjennande” kristen og han er aktiv i den kristne forsamlinga.

Nikolai kom til jorda utan synd. For sjølv om han har slektningar som har synda grovt mot Faderen og skaparverket, starta han livet sitt med blanke ark. Han vart heller ikkje avla i synd, men sendt til oss frå Jahve Gud. Han tilhøyrte Guds rike før han vart født og han tilhøyrer Guds rike etter han vart født.

Om du er gamal eller ung, får du Den heilage ande som pant på det nye livet når du blir kristen. Det skjer når du blir døypt kort tid etter den nye fødselen din. På den måten blir dåpen både ei god samvitspakt med Gud og ei frelsing frå det tidlegare livet. Å nekte ein kristen dåpen er å setje seg over Skaparen sin.

Treåringen min er døypt i vatn, ande og eld, og i dag startar tungetaletreninga…

torsdag, oktober 09, 2008

Kom og sjå!

Patriarken har endå ein gong publisert ein post på den nordiskkatolske nettbloggen. Kva med å stikk innom og lese posten min der?

tysdag, oktober 07, 2008

Nordiskkatolsk nettlogg

Det er med glede eg i dag kan annonsere at Den nordisk-katolske kyrkja har oppretta eigen nettlogg. Storhendinga finn de på: http://www.nordiskkatolsk.wordpress.com/ og eg er sjølv ein av bidragsytarane på bloggen.

Som de fort vil finne ut, er dette ein nettstad som i hovudsak vil vere oppbyggande. Kommentarar og debattar er likevel hjarteleg velkomne og ein er klare for hyggeleg drøs om Herren Jesus Kristus og hans rike.

Dermed håpar eg de alle saman tek turen innom denne nye nettstaden, og den daglege posten til Patriarken handlar i dag om kyrkja og de kan lese han her.

Åndelege klostererfaringar

Klosterlivet er å arbeide på eigen frelse (Fil. 2:12b). Du vil kanskje ikkje oppleve at du får så mange bønnesvar, men du får i alle fall sett ting i perspektiv og du får rettleiing. Likevel kjem du aldri til å bruke så mykje tid saman med Herren enn som når du har låst deg inne på eit kloster. Anten du arbeidar, et, søv eller ber, er han med deg. Når du går på turar for å kome vekk, endar du opp i bønn. Når du les verdslege bøker, kjem han til deg og om du syndar så er han der. Ja, til og med under måltida, som kan vere ei utfordring, kjem Guds nåde deg i møte. I eit kloster klarar du ikkje flykte unna Herren Jesus Kristus. I ettertid er dette enklare å forstå. Du veit at det var Meisteren som kalla deg dit, og det var han som leia deg igjennom. Gud verkar i oss til å ville og å verke for hans gode vilje.

Når det gjeld konkrete openberringar, vil eg ikkje gå i detalj. Det er noko som blir mellom meg og Jahve, men som eg kanskje deler i andre postar. Likevel kan eg vise til bilete under meditasjon, nye åndelege openberringar i samtaler med menneske, fornya bibelforståing og nye rutinar. Til saman har opphaldet vore til det gode for meg. Så er spørsmålet om eg kan tilrå klosterlivet for andre. Det er sjølvsagt noko kvar einskild får kjenne etter på innsida, men alle har godt av å trekke seg vekk frå ståket og larmen for å søkje Gud. Det er først då du verkeleg ser kven du er og kva og kven du elskar. Og om noko bør gå i kloster for godt? Vel, om Herren kallar deg, så lukke på reisa. På den andre sida er det nok få som er kalla til eit liv i klosteret, men definitivt fleire enn dei som er der i dag.

Med dette avsluttar eg innblikka og reportasjane frå klostererfaringane mine. Eg håpar de har funne det interessant, men no er det så mykje anna som ligg føre. Kristendommen har i ei tid fått bevega seg fritt utan tilsynet mitt, så no må eg tilbake på post.

måndag, oktober 06, 2008

Klosterlivet

På vanlege dagar vaknar klosteret til liv klokka fire om morgonen. Då er det første tidebønn. Ho varar til litt over fem. Deretter er det pause inkludert ein kaffikopp. Generelt sett er munkar glade i kaffi, men det er kanskje ikkje så rart sidan drinken er kokt på bønner. I alle høve er det gudsteneste kl 06.15, og ho varar ein god time etterfølgd av frukost i absolutt tystnad. Stor sett snakkar ein lite i klostera, og der er periodar med taleforbod. Måltida er slike periodar, men til middag og kvelds har ein åndeleg lesnad eller musikk til maten.

Etter frukosten er det ei ny pausetid som ein gjerne fyller med trim eller meditasjon. Deretter er det nye tidebønner klokka ni, 11.15 og klokka to. Desse er kortare bønner med utgangspunkt i salmane. Mellom øktene er det arbeid, fritid eller siestatid. Klokka 17.30 er det ei lengre bønneperiode kalla vesper. Ho varar til det er kveldsmat ein time seinare. Til slutt har ein tidebønna completorium klokka 19.40. Etter denne er det ”strikt tystnad” på heile klosterområdet, og skal ein opp til morgonbønna klokka fire, legg ein seg i åttetida.